Å velge en fortolkningsramme, og forstå de rammene som andre velger å bruke, krever en kombinasjon av analyse, intuisjon og kunstnerisk dyktighet. Tabellen under er hentet fra Bolman og Deal (1994), og stiller opp noen spørsmål som kan underlette analysearbeidet og stimulere intuisjonen. Den angir under hvilke forhold hver av fortolkningsrammene er tilbøyelig til å være en avgjørende faktor for effektiviteten.

Hvor viktig er engasjement og motivasjon?

Hvor viktig engasjement og motivasjon er avhenger av situasjonen. F.eks. er en vellykket implementering av en ny undervisningsplan i et skoledistrikt helt avhengig av hva lærerne synes om planen.

I slike situasjoner er ledere nødt til å spørre hva de kan gjøre for å sikre motivasjonen. de kan ta i bruk tilslutnings- og deltakerstrategier fra human - resource - rammen, eller de kan prøve å forankre den nye undervisningsplanen i viktige symboler og forestillinger innen distriktets egen kultur. Tabellen viser et spørsmålstegn for den politiske rammen, fordi den politiske rammen kan være både til nytte og til skade, avhengig av hvordan den brukes. Et forsøk på å bruke politisk tvang for å oppnå samarbeid vil sannsynligvis virke mot sin hensikt, men forhandlinger med lærerne for å prøve å komme fram til en avtale som alle kan godta, kan være effektivt.

Hvor viktige er de faglige aspektene?
Der hvor de faglige aspektene er viktige, er den strukturelle rammen som oftest spesielt nyttig, men human-resource-rammen kan også være aktuell hvis den bidrar til å utløse den typen innsats og energi som skaper høy ytelse. Den politiske og den symbolske rammen betyr trolig mindre når målet er faglig kvalitet (Bolman/Deal-94).

Hvor mye uklarhet og usikkerhet er til stedet?
Noen situasjoner er mer uklare enn andre. Uklarhet er relativt liten når den strukturelle rammen forutsetninger blir oppfylt, dvs. når målene er rimelig klare, teknologien er godt forstått, og folk i hovedsak handler rasjonelt. Men når uklarhetene øker, blir den politiske og den symbolske rammen mer relevante. den politiske rammen går ut fra at enkeltmennesket handler rasjonelt i forhold til sine egeninteresser, men at dette fører til konflikter mellom enkeltmennesker og interessegrupper som kan virke forvirrende og kaotiske. Den symbolske rammen går ut fra at symboler er et middel til å skape en forestilling om orden, mening og sannhet i situasjoner som er for kompliserte, usikre eller gåtefulle til å være mottakelige for rasjonell analyse (Bolman/Deal-94).

Hvor knappe er ressursene?
Human-resource-rammen passer til situasjoner med relativ rikelig tilgang på ressurser, fordi den grunnleggende optimistiske forutsetningen om menneskets kapasitet for vekst og samarbeid har størst sjanse til å være gyldige i bedrifter som er lønnsomme og i vekst, eller i offentlige etater med høy grad av legitimitet og et solid økonomisk fundament. Som den motsatte ytterligheten er den politiske rammen spesielt egnet når ressursene er særdeles knappe. Under like forhold er det sannsynlig at egeninteressen og selvbeskyttelsen vil framkalle de maktkampene og konfliktene som står sentralt i den politiske rammen.

Den strukturelle rammen passer gjerne på situasjoner som ligger midt i mellom disse yterpunktene. Ideen om struktur innebærer begrensning av de tilgjengelige valgmulighetene, noe som i neste omgang medfører tilstander av middels knapphet. Ekstrem knapphet fører ofte til konfliktnivåer som overstiger hva de eksisterende maktsystemene mestrer. Ettersom symboler synes å spille en viktig rolle i alle kulturer og alle samfunnsklasser - fra de svært fattige til de svært rike- kan den symbolske rammen være egnet i et stort antall situasjoner, deriblant slike hvor det foreligger ekstrem knapphet eller stor overflod (Bolman/Deal-94).

Hvor mye konflikt finnes rundt saken?
Ettersom et høyt konfliktnivå tjener til å undergrave autoriteten og de eksisterende institusjonene, fungerer trolig den strukturelle rammen best når konfliktene ikke er flere eller større enn at de kan rommes innen de foreliggende strukturene. Human - resource - rammen er mest passende i situasjoner med et middels konfliktnivå. Den postulerer konflikter mellom enkeltmenneske og organisasjon, og foreslår måter å hanskes med og redusere disse konfliktene på. Utover et gitt punkt kan imidlertid konfliktene bli så intense at tiltak innen human - resource - rammen ikke strekker til. I slike situasjoner vil sannsynligvis den politiske og symbolske rammen være til størst nytte (Bolman/Deal-94).

Arbeides det ovenfra og ned eller nedenfra og opp?
Innen den strukturelle rammen går man ut fra at organisasjonsmessige problemer best løses ved at man endrer strukturen, og at det først og fremst er de som har myndighet, som kan foreta strukturelle endringer, dvs. endringer ovenfra og ned. Likeledes har human-resource-rammen utviklet en rekke tilnærmingsmåter til organisasjonsutvikling som vanligvis fordrer endringer eller støtte fra toppen for å lykkes. Den politiske rammen derimot, er særlig egnet for forandringer nedenfra og opp. Forkjempere for forandring nedenfra og opp har sjelden særlig mye formell myndighet, og har behov for å finne andre maktgrunnlag som f.eks. streik (Bolman/Deal-94).