Definisjon av begrepet og en gjennomgang av de viktigste kjennetegnene ved den politiske rammen.
Den politiske rammen ble opprinnelig skapt av statsvitere. Her betraktes organisasjonen som en arena hvor ulike interessegrupper kjemper om makt og knappe ressurser. Siden alle mennesker har forskjellige behov, ønsker, interesser, holdninger, livsstil og vi alle ser tingene i forskjellige perspektiv vil det finnes konflikter i alle nivå i organisasjonen. Kjøpslåing, forhandlinger, tvangsforanstaltninger og kompromisser vil derfor være naturlige deler av ethvert organisasjonsliv.
Spør vi en leder som kun praktiserer den strukturelle rammen om hva en organisasjon er, vil vi etter all sannsynlighet få følgende svar:
«Organisasjoner skapes og kontrolleres av legitime makthavere, som setter målene, former strukturen, ansetter og leder arbeidstakerne mot de fastsatte mål».
Stiller vi en politisk leder det samme spørsmålet, vil vi få til svar at:
«Organisasjonens mål, strukturer og strategier ikke er et resultat av ledelsens dyktighet eller planer, men et sluttresultat av kjøpslåing og forhandlinger som organisasjonens interessegrupper har ført seg imellom».
Ser vi på organisasjonen fra det politiske perspektiv, vil bedriftens mål, struktur og strategi være en syntese av de kompromiss som koalisjonene i organisasjonen har inngått.
Vinnerne, dvs. de som får gjennomslag for synspunkter sine, vil være de som har makt, og som er i stand til å bruke makten på den beste måten.
I følge det politiske perspektivet vil ikke organisasjonens mål, strukturer og strategier være et resultat av ledelsens dyktighet, men et resultat av en kjøpslåings- og forhandlingsprosess.
De politiske ledernes syn på organisasjonen kan i følge Bolman & Deal, sammenfattes i fem påstander:
1. Organisasjoner er koalisjoner sammensatt av forskjellige mennesker og interessegrupper (F.eks. hierarkiske nivåer, faggrupper, avdelinger, kjønn og etniske grupper.)
2. Det er varige forskjeller mellom mennesker og grupper med hensyn til verdier, preferanser, meninger, informasjon og virkelighetsoppfatninger. Slike forskjeller endrer seg langsomt, om de i overhode vil gjøre det.
3. De fleste viktige beslutninger i organisasjoner omfatter fordeling av begrensede ressurser - det dreier seg om hvem som skal få hva.
4. På grunn av de begrensede ressursene og de varige forskjellene er konflikter et sentralt element i den organisasjonsmessige dynamikken, og makt er den viktigste ressursen.
5. Organisasjoners mål og beslutninger vokser fram gjennom kjøpslåing, forhandlinger og manøvrering mot fordelaktige stillinger blant medlemmer av ulike koalisjoner.