Henry Fayol (1841-1925) betraktes som «den klassiske organisasjonsfilosofiens» far, og læren hans ar fått navnet ”administrasjonsteorien”. 

Hans lære tar utgangspunkt i den enkelte arbeider og vedkommendes arbeidsoppgaver. Målet med arbeidet hans var å prøve å forhåndsbestemme og programmere organisasjonens - og organisasjonsenhetenes adferd og preferanser. Enkeltmenneskene, de små arbeidsgruppene og relasjonene mellom lederne og arbeiderne, var Fayol helt uinteressert i. Det var totalsystemet han syslet med. Her blir menneskene like upersonlige som maskiner. Menneskelige følelser og motiver er det ikke plass for i hans modellverden.

Sett fra et spesielt synspunkt kan programmering være både effektivt og ønskelig for en bedrift som lever i et stabilt og uforandret miljø. Noe som stadig færre gjør.

Sentrale punkter i læren hans var:

Planlegging

• Bedriftsledelsens viktigste oppgave er å formulere bedriftens mål og politikk.

• Ledelsen må utvikle en langsiktig handlingsplan for virksomheten.

• Planlegging i bedriften er svært viktig og skal danne et system hvor de forskjellige delene henger sammen og støtter hverandre

• De ansattes interesser må aldri settes foran bedriftens

Organisering   og samordning

• En av ledelsens viktigste oppgaver er å sørge for at bedriften stadig utvikles, forbedres og rasjonaliseres.

• Ledelsen er ansvarlig for at bedriften har en effektiv organisasjon, samt adgang til gode personalmessige og materielle ressurser.

• Bedriftens organisasjon skal være klart angitt.  Dette innebærer at arbeids- og ansvarsfordelingen skal være utredet og kjent i bedriften

• Organisasjonen skal være tilpasset bedriftens mål og virksomhetsplaner. Dette innebærer at resultatet for hver avdeling bør kunne måles.

• Avsvars og arbeidsområdene skal være avpasset i forhold til hverandre

Ledelse og ordregiving

• Enhver underordnet skal kun ha en sjef.

• Kun sjefen skal ha lov til å gi ordre.

• Man skal ikke legge seg borti det som tilhører andres ansvarsområder.

• Man skal rådføre seg med andre, og man skal ta imot råd fra andre.

• Sjefen skal alltid holdes informert

• Man skal være lojal og solidarisk

• Disiplinen må opprettholdes

• På grunn av kontroll bør en leder ikke ha mere enn 6-8 underordnede

• Spesialisering er nødvendig for å nå høyere effektivitet

Kontroll

• Bedriftsledelsen har ansvaret for kontrollen.  Den viktigste kontrollen er å sammenligne de realiserte resultatene med de oppsatte mål og planer.

Fredrick Winslow Taylor (1856 - 1915) utviklet omtrent samtidig med Fayol en annen organisasjonsteori som har fått navnet rasjonaliseringsbevegelesen eller Scientic Managment.

Mens Fayol tok for seg administrasjonens makrofilosofi, tok Tayol for seg mikroproblemene ved arbeidsledelse. M.a.o. arbeidet på verkstedsgulvet. Dette skyldtes delvis at man i USA, til forskjell fra Frankrike og Fayol, hadde begynt å få riktig store bedrifter med behov for "midlle management".

Tayol var i motsetning til Fayol interessert i enkeltmennesket. Han så på mennesket som mekaniske arbeidere. Eller rettere sagt: Maskiner med varierende kapasitet som blir styrt av belønning og straff. Taylor var derfor opptatt av å fastslå arbeidskapasiteten til hver enkelt, for deretter å øke den så mye som mulig ved hjelp av rasjonelle arbeidsmetoder og akkord som avlønningsform.

Gjennom nøyaktig kartlegging og analyser av den enkelte lille arbeidsoperasjon forsøkte han å finne ut hvordan arbeidet kan utføres på den mest effektive måten. Hans utvikling av arbeidsmetoder bygde på den antagelsen at arbeidet burde brytes ned i sine enkleste deler, og at arbeiderne så skulle spesialisere seg på hver sin liten del. Da ville de bli dyktige og høyne sin arbeidsprestasjon vesentlig. Resultatet av dette ble at man tok samlebåndet i bruk.

Bærende prinsipper i denne læren er:

Den tredje ledelsesteorien som utgjør det vi i dag kaller den klassiske læren er byråkratiteorien til Max Webster (1864 - 1920). Her ble mennesket sett på som et tannhjul i en stor maskin. Ved hjelp av formelle regler, kommunikasjonskanaler og -rapporter, og klart avgrenset ansvars og myndighetsområde mente han å kunne oppnå maksimal effektivitet i organisasjonen.

Bærende prinsipper i denne teorien var:

·      Organisasjonen trenger et formelt regelverk som garanterer likeverdig bedømmelse av like tilfeller.

·      Alle må styres gjennom detaljerte normer og regler.

·      Klart avgrenset ansvars-, kompetanse- og myndighetsområder innenfor hver enkelt

·      stilling, med tilstrekkelig autoritet og detaljregulerte tvangsmidler.

·      Tydelig angitt hierarki hvor enhver lavere posisjon blir overvåket og kontrollert av en høyere posisjon

·      Upersonlig kontakt og kommunikasjon

·      Ansettelsesforholdene er klare - ansinitet.

·      Eier og administrator er helt adskilt

·      Alle beslutninger og iverksettelser skal dokumenteres skriftlig.