Filialforetak

Et filialforetak er en gruppe på 5 eller flere detaljhandelsbedrifter som har samme eier og er underlagt en sentral ledelse og kontroll. Butikkene vil vanligvis ha noenlunde samme vareutvalg og fellespreg utad. Fordelene er først og fremst av økonomisk karakter p.g.a. gunstige innkjøps-betingelser og en transport- og lagerpolitikk som sikrer høyere omsetningshastighet enn tilfellet er for enkeltstående detaljister.

Filialforetak er ofte dannet ved at en produsent har interigert seg nedover i  distribusjonskjeden og opprettet egne utsalg. Det hender også at en grossist starter sin egen kjede eller at detaljister kjøper opp eller oppretter nye forretninger under felles ledelse.

Frivillige kjeder

Frivillig kjede er en fellesbetegnelse for to hovedformer for kjedesammarbeid:

a) Vertikale detaljistorganiserte kjeder

Flere uavhenige detaljister som organiserer et  nært samarbeid for å effektivisere innkjøps- og salgsarbeidet. En slik kjede dannes ved at flere detaljister enten kjøper opp en grossist eller danner et grossistfirma som virker som gruppens innkjøpssentral

b) Vertikale grossist organiserte kjeder

Ikke - konkurrerende grossister sammarbeider med en rekke detaljister for å effektivisere innkjøps- og salgsfunksjonen. Det er her tale om et vertikalt samarbeid mellom selvstendige økonomiske enheter, men da det er grossisten som velger ut hvem han vil samarbeide med, er det ved denne selektive utvelgelen mulig å bygge opp en bestemt konkurranseprofil.

I et slikt samarbeid forplikter grossisten seg til å levere varer til rimlige priser, bestå med råd om vareutvalg, vareplassering og hjelp til regnskap o.l.

Detaljisten forplikter seg til å konsentrere sine kjøp i størst mulig grad hos denne grossisten, slik at detaljisten opprettholder sin innkjøpskonsentra-sjon. Denne utviklingen medfører til utvidelse av sortimentets bredde, men også en reduksjon i dybden.

Driftsformer og -funksjoner er omtrendt de samme i begge modellene, og målsettingen er å effektivisere distribusjon og markedsføring. Sentralt står ønsket om å oppnå stordriftens fordeler.

Franchising

Franchising kan defineres som et lisenssystem hvor eiern av produkte, metoden, idèen eller tjenesten identifisert ved et merke, distribueres gjennom selvstendige forhandlere tilnyttet en kjede.

Franchisegiveren gir franchisetakeren enerett på salg av det merke det gjelder. Dessuten drar franchisetakeren nytte av en rekke tjenster innen markedsføring og administrasjon. Utad fremstår franchisesystemet som en gruppe av bedrifter som tilbyr sine varer eller tjenester under felles merke, med uniformerte utsalg, felles profil og i store trekk likt sortiment. Vanligvis betaler franchisetakeren en engangsavgift for retten til å delta i samarbeidet samt en viss prosent av omsetningen hver måned (Royalty).

Franchisegiveren vil vanligvis kreve at det enkelte medlem i samarbeidet kjøper bestemte produkter eller tjenester fra bestemte levrandører som moderselskapet har inngått avtale med - eller direkte fra franchisegiveren. Som regel vil franchiseforetaket også forbeholde seg retten til å godkjenne både lokalisering og utforming av lokalene.

Samarbeidet er basert på en detaljert kontrakt som vanligvis omfatter startvilkår, bestemmelser om den løpende drift, og opphørsvikår. Oppsigelse av samarbeidet kan skje hvis salget ligger vesentlig under budsjettet, ved betalingsmislighold, eller andre brudd på avtalen.

For franchisegiveren innebærer systemet at man kan holde admistrasjonskostnadene på et beskjedent nivå fordi man ikke engasjerer seg i den daglige driften. Dessuten begrenses kapitalrisikoen fordi forhandlerne driver sin egen forretning og med sitt innskudd bidrar til nødvendig kapital for kjedens ekspansjon. Det letter også ekspansjonen på nye markeder at man satser på folk med lokalkunnskap. Forhandlerne er innstilt på å gjøre aktiv innsats for å tjene inn det beløpet de har satset, og for å få best mulig avkastning på investeringen.

For franchisetakeren byr systemet på en rekke fordeler. Han kan starte et firma uten tidligere erfaringer i et utprøvd opplegg. Han får arbeide med et produkt eller en tjeneste som selges under et kjent merke eller navn, og kan søke råd og veiledning vedrørende eventuelle driftsproblemer. Han kan videre få hjelp ved lokalisering, planlegging og utvidelse av lokaler, og han kan også få økonomisk støtte. Forhandlerne drar fordel av moderselskapets innsats i markedet, og får anledning til å utnytte nye tilbud som utvikles.