For at dette skal være mulig må imidlertid disse forutsetningene være oppfylt:

Dersom disse tre forutsetningene er fylt, lønner det seg generelt å ta høyest pris av de kjøpegruppene som har den laveste pris-elastisiteten.

De vanligste formene for prisdifferensiering er:

1. Kundegruppert prisdifferensiering

Her tar man forskjellig priser av ulike kunde-grupper. Eksempler er ulik behandling av barn og voksne når det gjelder bruk av bl.a. transport og kino (Barnebillett/Voksenbillett). Studenter og pensjonister får f.eks. rabatter på tog og fly.

2. Bruksdifferensiering

Et annet eksempel er elektrisk kraft der industrien betaler mindre enn privathusholdningene. Her er det bruksområdet for produktet som ligger til grunn for differensieringen.

3.Geografisk prisdifferensiering

Et tredje eksempel er den geografiske pris-differensieringen som ofte kalles dumping. Her har man forskjellige priser på ulike geografisk avgrenset område (Hjemme/utemarked). Mer bør selge til det utenforliggende markedet så lenge DEI, ute er større enn DEK.

Hvis man kan eksportere så mye man vil, vil mengden varer til hjemmemarkedet være der DEI, inne tangerer DEI, ute.

Utemarkedskvoten blir det resterende til der DEK skjærer DEI, ute.

4. Tidsmessig prisdifferensiering

Tidsmessig prisdifferensiering benyttes for å utjevne sesongsvingninger i etterspørselen. Til denne gruppen hører f.eks. forskjellige hotellpriser i ukedagene og i helgen, ruteflyenes midtukepriser osv. Ved å foreta en tidsmessig prisdifferensiering kan man få utnyttet ledig kapasitet.

5. Markedsrettet prisdifferensiering

Dette er differensiering hvor samme, eller så godt som samme, vare selges under flere merkenavn til forskjellige priser.