Det finnes ikke en generell målsetning for pris. man må må først finne ut hva man vil med prisen før man kan fastsette den. Noen av de vanligste målsetningene for prisen er:

Maksimere salget

Dette er en av de vanligste og mest misbrukte målsetninger for prispolitikken.

Bakgrunnen for denne målsetningen er ønske om å oppnå et salgsvolum som bidrar til at det blir lavere kostnad pr. enhet, ved at de faste kostnadene fordeles over flere enheter av produkte.

En rekke "volum-syke" bedriftsledere har gjennom årene ført sine bedrifter i vanskeligheter på grunn av denne målsetningen. Ofte har forutsetningen for økt salgsvolum vært større rabatter og økte kreditter. Og ikke sjeldent har dette medført dårligere lønnsomhet totalt sett. Volumøkningen har med andre ord vært mindre enn kostnadsøkningen.

Markedsandel

I stedet for å maksimere salget kan man ha et mer konkret mål ved å anslå det potensielle marked og ta sikte på å erobre en bestemt andel av totalsalget. Et av virkemidlene vil da være å fastsette en pris som gjør det mulig å nå dette målet.

Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å erobre markedsandel ved å redusere prisen. Det kan godt tenkes at konkurrentene svarer med samme mynt. En slik pristankegang kalles aktiv prispolitikk.

Maksimere fortjeneste

Alle bedrifter må ha fortjeneste for å overleve. Hva er vel ikke da mer naturlig å ha som mål å få størst mulig fortjeneste på et bestemt produkte og/eller til bedriften. Denne tankegangen henger nært sammen med priselastisitets teorien.

Problemet med denne teorien er at den vanskelig lar seg  gjennomføre i praksis. For å maksimere fortjenesten må man kjenne grenseinntekt og -kostnader, og ikke minst hvor følsom(elastisk) etterspørselen er overfor prisendringer.

Ønske om en viss fortjenestesmargin

En mer realistisk målsetning enn å maksimere fortjenesten er å tilstrebe en bestemt fortjenestesmargin. Dette foregår på den måten at man først fastsetter de totale kostnadene ved å produsere og selge et bestemt antall produkter. Dernest bestemmes den margin man ønsker at det totale innsatsen skal gi. Ut fra dette fastsettes så prisen.

Problemet her er at det ikke er sikkert at forbrukerne ikke er villig til å betale den prisen du har fastsatt. Det vil resultere i lavere salg og inntekter enn planlagt, og resultatet vil dermed bli noe helt annet enn hva du planla. Metoden er imidlertid egnet som et utgangspunkt for nærmere vurderinger, og den forteller i hvert fall hvilke forutsetninger som må oppfylles, for at man skal få en bestemt avkastning på investert kapital.

Møte eller unngå konkurranse

I visse tilfeller kan man være spesielt opptatt av konkurransen i markedet. F.eks kan man ønske å ikke bruke prisen som et konkurransemiddel. En måte å nøytralisere pris på som konkurransemiddel, er å beregne samme priser som konkurrentene og heller satse mer på andre tiltak. Problemet er at man ikke har noen garanti for at dette er et "riktige" prisnivået.

Ved introduksjon av nye produkter forekommer det at man bevisst segger prisen så lavt, at det gir så beskjedne fortjenestemarginer at man ikke trekker til seg konkurrenter.

Stabilisere prisnivået

Denne målsetningen har en viss likhet med den foregående - å møte eller unngå konkurranse - men går mer går mer på å opprettholde et bestemt prisnivå i forhold til konkurrentene. Dette innebærer at men er innstilt på å følge konkurrentenes prisendringer, slik at de ikke får spesiell prisfordel. Også kalt passiv prispolitikk.

Man tar ikke sikte på å eliminere pris som konkurransemiddel, men heller å stabilisere prisene i forhold til hverandre.

Støtte andre produkter

Når man har flere produkter som  er mer eller mindre sammenhengende i bruk (komplementære), kan man ha som målsetting å maksimere fortjenesten på sortimentet totalt sett og ikke se de enkelte produktene isolert. I dette tilfellet prøver man å selge mest mulig av de produktene man har god fortjeneste på, ved å selge de komplementære produktene til en meget lav pris, kanskje til selvkost eller under.