Ved monopolistisk konkurranse produserer bedriftene produkter som skiller seg fra hverandre i kvalitet og utforming, men bedriftene konkurrerer om de samme etterspørrerne. Monopolistisk konkurrane kalles derfor ofte for merkevarekonkurranse, da produsentene har «monopol» på sin merkevare samtidig som varen substitter konkurrentenes «merkevarer».

Produsenten har monopol på produksjon av sitt merke, men ettersom det er fritt frem for andre bedrifter å etablere seg, vil ikke merkevarebedriften kunne ta så høye priser som en ren monopolbedrit. Prisen på et produkt under merkevareproduksjon vil altså bli høyere enn den prisen som dannes under fullkommen konkurranse, men vil ikke kunne bli så høy som ved monopol. Kjennetegn ved et marked preget av monopolistisk konkurranse er med andre ord:

Ved monopolistisk konkurranse finnes det mang tilbydere. Normalt har derfor hver enkelt tilbyder en relativ liten markedsandel. Det gjør at sjansene for priskrig ved en eventuell prisnedsettelse er liten. Imidlertid vil både pris- og krysspriselastisiteten være høy på et marked med monopolistisk konkurranse, da alle varene dekker de samme behovene, samtidig som det er liten forskjell fra vare til vare.

Pristilpasningen på et marked med monopolistisk konkurranse vil i prinsippet  skje på samme måte som for en monopolist. Men p.g.a. den høye priselastisiten vil hver enkelt tilbyder ha et lite spillerom når det gjelder prisfastsettelsen.