Ved rent oligopol må samtlige produsenter holde samme pris, ettersom det ikke eksisterer preferanser overfor den enkelte selger eller hans produkt.

Ved differensiert oligopol skjer pristilpas-ningen i prinsippet etter det samme mønsteret som for monopolister. En oligopolist står imidlertid overfor en atskillig større usikkerhet når det gjelder virkningen av en prisendring. Dette skyldes at krysselastisiteten overfor noen få andre produkter er høy, og at en salgsendring for en oligopolist vil påvirke salget til de øvrige produsentene merkbart. Av den grunn vil konkurransen mellom produsentene som regel være svak. Setter en av produsentene ned prisen, vil de andre etter all sannsynlighet følge etter. Det skaper priskrig, og redusert fortjeneste for alle tilbyderne. I et oligopol vil prisen derfor ofte være konstant i frykt for priskrig. Dette fordi en priskrig på et oligopol kun fører til at det generelle prisnivået synker. De eneste som tjener på en slik priskrig er kundene.

Krysspriselastisiteten vil som regel være meget høy på et marked med oligopol.

En bedrift som opererer i et oligopolmarked vil derfor fastsette prisen ut fra produksjons-kostnadene og forventningene om hvordan konkurrentene vil opptre. Dette fører gjerne til at bedriften blir forsiktigere med å sette ned prisen for å kjempe om kundene. Prisen som dannes på oligopolmarkedet vil derfor være høyere enn den prisen som dannes på et marked med fullkommen konkurranse. I stedenfor priskonkurranse prøver oligopolbedriftene å kapre kunder gjennom f.eks. intensive reklamekampanjer. Priskonkurranser erstattes altså ofte av reklamekonkurranse.