Finnes det kun en selger av en vare eller tjeneste, har vi et monopol. Ved monopol er det ingen konkurranse på tilbudssiden , bortsett fra enkelte substitutter. Åraken vil at bedriften har fått en monopolsituasjon på markedet kan f.eks. skyldes:
* Bedriften eier/kontrollerer spesielle råvarer eller har et særegen produksjonsmetode som ikke er kjent av andre.
* Markedets størrelse er begrenset. For å produsere varer eller tjenester kreves det enkelte ganger store investeringer i produksjonskapasitet for å realisere produktet. F.eks. jernbane, romfart o.l.
* Myndighetene bestemmer at produksjon og salg av varer skal være begrenset eller ivareta spesielle formål, skal foretas av en offentlig bedrift. F.eks. Vinmonopolet.
* Bedrifter slår seg sammen under felles ledelse for å dempe konkurransen. Dette kalles en trust.
* Bedrifter inngår kartellavtaler om ulike former for sammarbeid.
* Bedriften har patenter som stenger andre konkurrenter ute av markedet.
Kjennetegn på et monopol er:
* Det er bare en tilbyder. Tilbyderen kan bestemme pris eller tilbudt mengde fritt.
* Det er ikke mulig for andre å etablere seg i samme produktmarked.
Befinner bedriften seg i en monopol situasjon har de i prinsippet full kontroll over prispolitikken sin, da de er den eneste tilbyderen av den aktuelle varen eller tjenesten.
Monopolistens markedsmakt avhenger for det første av hvor sterke etablerings-hindringer som foreligger. Eksisterer det ikke absolutte etableringshindringer, må monopolisten ta hensyn til at det lett kan dukke opp konkurrenter dersom fortjenesteforholdene er meget gode. For det annet avhenger markedsmakten av hvor nære subsitutter som er å få kjøpt. Jo nærmere subsitutter som foreligger, jo mer elastisk er etterspørselen og desto mindre er mulighetene til å føre en selvstendig prispolitikk. Eksempelvis må NSB som har monopol på jernbanedrift, ta hensyn til konkurransen fra biler, fly og båter når prisen skal fastsettes.
Siden monopolisten er den eneste tilbyderen i markedet kan en økning i etterspørselen bare skje ved at prisen reduseres. I et marked med monopol vil derfor etterspørselskurven være fallende, samtidig som den vil falle sammen med markedets etterspørselskurve.
Pristilpasningen for en monopolist skjer i prinsippet etter det samme kriteriene som for en atomist. Men siden monopolisten har en fallende etterspørselskurve, blir ikke grense-inntekten eller differanseinntekten lik prisen, men lavere.
Den optimale prisen i et slikt marked kan man meget lett finne i et enhetsdiagram, og er vist i diagrammet under.
I likhet med et marked med fullkommen konkurranse, vil vil monopolisten prøve å tilpasse prisen og produksjonsmengden sin til vinningsoptimum. I et marked med monopol vil dette være krysninginspunktet mellom differansekostnaden (DK/DEK) og differanseinntekten (DI/DEI). Dette punktet vil være den prisen som gir bedriften det største overskuddet.
I et marked med monopol, vil utviklingen i kundenes inntektsnivå kunne ha stor betydning for etterspørselen etter varen. I et marked med monopol, er ofte kundenes inntektselastisitet av stor betydning.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 