Som det går frem av illustrasjonen vil ethvert produkts nytteverdi i begynnelsen øke sterkt. Men før eller senere vil denne nytteverdien begynne å flate ut, for så å begynne å falle igjen. La oss si at produkte vi ønsker å måle nytten av, er øl. Den førte ølèn har vi stor nytte av, det samme kan vi si om den andre og tredje. Men etter hvert som vi blir mer og mer brisen vil nytteverdien avta, og når vi kommer over en visst stadium, f.eks. 20 halvlitere, vil nytten vi får av ølèn begynne å synke. Vi kommer alltid til et stadium hvor vi ikke lenger har noe glede/nytte av å konsumere (drikke) en halvliter til. Til det er vi blitt for full til.

Både Jevson, Menger og Walras antok, uten å granske resultatet, at alle personer hadde en mulighet til å lage en sammenligning av nytten av forskjellige handelsvarer. Selv om grensenytten av enda et glass øl ikke kan sammenlignes med grensenytten av enda et par sko. Nytten en person får av å konsumere enda en halvliter med øl avhenger helt og holdent av kvantum av øl konsumert, og er ikke avhengig av kvantumet av konsumert vin eller andre substitutt goder. Totalnyttefunk-sjonen er nytten mottat fra konsum av alle goder.

Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrigje brukte enhet.

Hvis indivduelle konsumentbehov er den underliggende kraft som forklarer individenes etterspørsel og markedets totale etterspørsel, slik nyklassikerne hevder, er det nødvendig å vise sammenhengen mellom nytte funksjonen og etterspørselen.

Jevons brukte etterspørselfunksjonen i sine analyser, men klarte ikke å komme frem til sammenhengen mellom nytte og etterspørsel. Han kom frem til at hvis individ A som eier korn, og indivd B som eier biff skal handle med hverandre (bytte varer), vil de andle slik at deres grensenytte kommer i likevekt.

Jevsjons hypotese kan oversettes til følgende ligning:

Individ A sin grensenytte av korn          =              Individ B sin grensenytte av korn

Individ A sin grensenytte av bif              =              Individ B sin grensenytte av biff                   

Resultat:

Kvantum av biff byttet      =     Prisen på korn

Kvantum av korn byttet    =     Prisen på biff