Norges største e-læringsportal
Kategorier
Søk


Avangsert søk
Nyhetsbrev:

Meld deg på vårt nyhetsbrev, så holder du deg oppdatert om hva som skjer på våre sider.

Angi din e-post adresse:


Klikk her for å melde deg av!


Anbefal oss til dine venner på Facebook hvis du likte denne artikkelen. 

Kunnskapssenteret drives på frivillig basis, uten inntekter. Hjelp oss derfor å markedsføre portalen til dine venner hvis du ønsker at denne siden skal fortsette å eksistere!

Med vennlig hilsen
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør

Velg språk:
Valgmuligheter
Dine favoritt artikler
Vis alle favorittene
Articles to Read
Dine siste leste artikler
Populære artikler
  1. SOFT-analyse
  2. Direkte- og indirekte kostnader
  3. Den linære kommunikasjonsmodellen
  4. Standardavvik og varians
  5. Hvordan bli en "Super-selger" ?
Ingen populære artikler funnet.
Populære forfattere
  1. Kjetil Sander
  2. JanHelge Maurtvedt
Ingen populære forfattere funnet.
 »  Home  »  Markedsføring  »  6. Konkurransevirkemidler  »  Pris  »  Pris i et historisk perspektiv  »  Preklassisk tenkning
Preklassisk tenkning
By Kjetil Sander | Publisert  08/21/2004 | Pris i et historisk perspektiv | Rating:
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 

Vis alle artiklene til Kjetil Sander
Preklassisk tenkning

Den preklassiske perioden tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr. og i likhet med den tidlige preklassiske perioden, kan den preklassiske tenkningen deles i to under perioder:

 

1500 - 1750       Merkantilismen

 

1750 - 1776       Fysiokratene

 

Merkantilismen ( 1500 - 1750 )

 

Merkantilismen markerte det føydale systemets undergang, og representerer markedsøkonomiens fødsel.

 

Tidene etter år 1500 var preget av økende økonomisk aktivitet. Produksjon av varer til markedet ble viktigere, og kapitalen ble ikke lenger bare brukt til luksusforbruk. Jord og arbeidskraft ble nå en vare som man kunne kjøpe og selge fritt. Det tvang bøndene inn til byene hvor de ble produksjonsfaktorer (arbeidskraft). Jorden ble investeringsobjekter og kapetalistene fikk en stadig viktigere rolle.

 

Prisene begynte nå å bli bestemt av forskjellen mellom tilbud og etterspørsel.  Kapetalistene begynnte derfor å investerte pengene sine der de største forstjenestemulighetene lå. Dvs. i de bransjene hvor det var størst forskjell mellom varens utsalgspris og varens produksjonskostnad. Dette resulterte i at økonomien i større grad enn tidligere ble styrt av markedsmekanismene, og ikke av «staten».

 

Merkantilistene var overbevist om at de land som hadde en gunstig handelsbalanse ville få

en økning av sin import og en tilsvarende reduksjon av sin eksport. Dette fordi en gunstig handelsbalanse ville føre til økte priser og dermed også redusert konkurransekraft. De som hadde en ugunstig handelsbalanse ville få den motsatte virkningen, mente de Deres generelle prisnivå ville da synke, og dermed gi øke landets eksport da deres produkter ville bli billigere å kjøpe enn de produktene som ble produsert i de landene som  hadde en gunstig handelsbalanse.   

 

Fysiokratene (1750 - 1776)

 

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure».  I det ligger det at man skal la markedet selv bestemme den økonomiske utviklingen, hvilke priser man skal ta, hvilke områder man skal satse på osv.

 

Fysiokratene utviklet ikke pristeorier, men konkluderte med at fri konkurranse ville føre til de beste prisene. De hadde tro på de frie markedskreftene og uregulerte markeder.

 

Hvilken karakter vil du gi denne artikkelen?
1 2 3 4 5
Dårlig Utmerket

Godkjennelse:
Skriv inn sikkerhetskoden under:
imgRegenerate Image


Legg til en kommentar
Artikkel Serie
Dette er artikkel nr. 3 av 6 artikler i serien. De andre artiklene i serien er vist under:
  1. Introduksjon
  2. Tidlig preklassisk tenkning
  3. Preklassisk tenkning
  4. Den klassiske perioden
  5. Nyklassisk økonomi
  6. Sammenligning av klassisk- og nyklassisk teori
Kommentarer



Anbefal oss til dine venner på Facebook hvis du likte denne artikkelen

 

Kunnskapssenteret.com drives på frivillig basis, uten noen form for inntekter. Hjelp oss derfor å markedsføre portalen til dine venner hvis du ønsker at denne siden skal fortsette å eksistere!