Allerede i oldtiden begynte de greske filosofene å utvikle teorier om pris og varens verdi. De fremste av dem var Aristoles og Platon, som var opptatt av ideer og teorier som kunne skape et rettferdig samfunn.

Aristotles, som har blitt «kreditert»  ideen om å bytte handelsvarer mot penger, var ikke opptatt av hvordan prisene ble til. Det som var viktig for han var de etiske og moralske sidene ved prisene.

Platon forkynte at økonomien måtte være preget av sindighet. Med dette mente han at de næringsdrivende ikke måtte la profitt-begjær eller egeninteresser bli bestemmende for deres produksjon eller virksomhet. Platon var enig med Aristotles i at prisene måtte være rettferdige og at produktene måtte

dekke menneskelige behov.

Skolastikerne (1200 - 1500 år. e.kr.) var munker som prøvde å forene kirkens syn med den stadig voksende  økonomiske aktiviteten i samfunnet. Den mest fremtredende av skolastikerene var St. Thomas Aquinas (1225 - 1274), og deres teorier var i stor grad en videreutvikling av Aristotles tanker. 

De var enige med Aristoles at prisene måtte være rettferdige og moralske, og de prøvde i likhet Aristotles ikke å analysere hvordan prisene ble til (prisdannelsen), men nøyde seg med å se på de etiske sidene ved prisene. 

Skolastikerne var opptatt at man ikke måtte ta en urimelig høy pris for en vare, eller utnytte en annens avhengighet av en vare. Dette fordi; når et bytte av varer finner sted, vil den økonomiske vinningen som den ene parten oppnår, nødvendigvis være et tilsvarende stort tap for den andre. Prisen måtte derfor være «rettferdig».

Rettferdig pris var i følge skolastikerne den alminnelige markedsprisen for en vare.