Hittil har produktet bare fremstått i form av beskrivelse, løse skisser eller i beste fall en arbeidsprøve. Når man nå går over i en konkret produktutvikling, medfører dette langt større kostnader og investeringer enn tidligere. Produktet må nå utvikles til en prototype.

Den første prototypen som utvikles kan ikke betraktes som det ferdig utformet produkt, men den arbeidsprøven som nå foreligger blir utprøvd internt ved en funksjonstest. Denne testen skal klarlegge om produktet utfører de funksjonene det er tiltenkt, evt. hva som må rettes på. Er resultatet positivt, er neste skritt en brukertest hos kunder. Av hensyn til Adopsjons- og Diffusjonsprosessen er det å anbefale at prototypen testes mot tidlige brukere. Måten dette gjennomføres på avhenger av produktets karakter. Hvis det dreier seg om forbruksvarer er ofte fremgangsmåten at man lar et representativt utvalg personer prøve produktet en viss tid. Ofte deles også det ut prøver av konkurrerende produkter. Dette kan skje ved at navn og merke blir tildekket - såkalte "blindtester." Etter prøveperioden foretas intervjuer for å få frem reaksjoner og synspunkter. Evt. mangler og feil kan her bli oppdaget og utbedret. Når resultatet er tilfredsstillende, kan en arbeide videre med utformingen til produktet for sin endelige form.

Produktet som testes må være vesentlig likt det endelige produktet hvis testen skal gi pålitelige resultater. Produktet må kunne benyttes i de omgivelser og av de personer som skal bruke det. Helst bør brukertesten foregå i en naturlig brukersituasjon. I de fleste tilfeller betyr dette at utprøvningen må foregå hjemme hos forbrukerne. For produkter som brukes i husholdningen er dette absolutt nødvendig. For noen mat-/snacks produkter kan man gjennomføre testen i et testlokale. Her kan forbrukerne se produktet i pakning, smake på det og svare på spørsmål.

Varigheten av utprøvingen henger nøye sammen med hva slags produkt man tester. Mat/snacks kan man smake på, eventuelt spise til ett måltid, mens husholdningsprodukter og hygieneprodukter må brukes i over lengre tid for at det skal være mulig å danne seg et inntrykk. Det er viktig at testpersonen viser interesse for å være med på testen og at de blir skikkelig informert om hva de skal gjøre. Rent generelt er det vanlig å skille mellom tre ulike former for brukertester:

• Alpha tests =Testing under labratorieomgivelser
• Beta tests=Testing under normale brukeromgivelser
• Gamma tests=Testing lenge nok til å være sikker på at produktet tilfredsstiller kundenes behov. På medisiner opptil 10 år.

Hensikten med brukertesten kan oppsummeres slik:

• Er spesifikasjonene fra konsepttesten tilfredsstilt ? (de fysiske egenskapene, produktets inntrykk på brukeren, gir det de fordelene vi forventet av produktet, har produktet de funksjoner vi forventet ?)
• Gi oss ideer til forbedringer (ideer som gir flere fordeler eller ideer som reduserer kostnadene i produksjonen)
• Lære oss nye bruksmåter/områder
• Takle innvendinger mot produktet.

Brukertesten skal ende opp med en liste over momenter som er viktig å ta hensyn til i den videre produktutviklingen. Momenter som beskriver:

• Hvor prototypen ikke oppfyller kravspesifikasjonene fra konsepttesten.
• Egenskaper og bruksområder ved prototypen som var vanskelig å forstå
• Egenskaper, funksjoner og brukssituasjoner som brukeren ikke syns var bra nok.

For at brukertesten skal ha noen verdi er det alfa omega at testen sees i relasjon til den markedsstrategi som skal benyttes ved lanseringen.

A: Generell test

• Hvordan ble produktet brukt ?
• Hvem brukte produktet ?
• Hvilke problemer dukket opp ?

B: Valg av testgruppe og kontaktsform

Testgruppe (utvalgsramme):

• Bedriftens egne utviklingsfolk
• Eksperter
• Bedriftens øvrige ansatte (Lett tilgjengelig, rimelig, konfidensielt)
• Potensielle brukere (Brukere/Ikke brukere)
• Andre (Selgere, servicefolk, media o.l.)

Kontaktform:

• Personlig intervju kontra postale forsendelser
• Individuelle intervju eller eksperimenter kontra gruppesamtaler
• Natural setting kontra kunstig setting

C: Valg av presentasjon av produktet

Produktets identitet:

• Blindtest vs. kjent produkt
• Viten om produktet kan forme oppfatning

Forklare bruken av produktet:

• "Prøv denne"
• Brukerveiledning kan være et utgangspunkt.
• Full forklaring av produktet og dets egenskaper.

D: Bruk av produktet.

Grad av overvåkning:

• Testing under full overvåkning
• Testing etter veiledning
• Testing uten veiledning

Sammenligning:

• Monadic test = produktet testes alene.
• Paired comparison = produktet testes mot et annet konkurrerende produkt.
• Triange test = produktet testes mot to andre konkurrenter.

Testens lengde:

• Enkel produktoppfattelse
• Kortidstest
• Langtidstest

E: Selve produktet.

Hvor hentes testeksemplaret fra:

• Prototype
• Prøveserie
• Endelig produksjon

Produktets form:

• En variant (det beste)
• Flere varianter

F: Analyse og måling av reaksjon.

Suksessfaktorer:

• Interesse totalt (like/ikke like)
• Interesse for produktkonseptet/egenskaper (Foretrekke fremfor annet produkt)
• Kjøpsinteresse
• Prisfølsomhet
• Verdi, volum og vekst i markedet/segmentene

metode:

• Hva skal resultatene sammenlignes med ?
• Hvilke analyseteknikker og -metoder skal benyttes ?
• Hvem skal foreta testen og analysere datamaterialet ?