Blom, Framnes & Thjøme (1987), skiller mellom tre grunnleggende forskjellige segmenteringsstrategier;
udifferensiert, differensiert og
konsentrert markedsføring.
1. Udifferensiert markedsføring
Udifferensiert markedsføring går ut på at man hendvender seg til hele markedet. Dvs. at målgruppen er "alle". Selv om strategien umiddelbart kan virke forlokkende, er den normalt ikke å anbefale. Dette fordi strategien skaper profilløse produkter, også kalt "me too" - produkter.
2. Differensiert markedsføring.
Dette er en strategi som større bedrifter ofte velger. Strategien går ut på at deler markedet inn i et visst antall segmenterer, for så å velge ut noen få segmenter som man satser mer eller mindre samtidig på, ved at man utvikler en markting - mix for hvert av segmentene.
Et godt eksempel på bransjer som følger denne strategien er bilbransjen. Ford har f.eks. en lang rekke modeller som ikke umiddelbart er i konkurranse med hverandre; Sierra, Scorpio, Escort og Fiesta. Innenfor hver av bilmodellene kan man få kjøpt ulike varianter, f.eks. GL, GLS og GTI. Denne bredden i tilbudet hadde man ikke lansert hvis man var ute etter å oppnå stordriftsfordeler. Hensikten er å kunne tilfredstille de ulike behovene og ønskene som kundene har.
3. Konsentrert markedsføring
Dette er en strategi som mindre bedrifter ofte velger. Strategien går ut på at man velger ut ett eller noen få segmenter som man satser alle ressursene på. Fordelen med denne strategien er at man fokusere på å tilfredstille noen få behov og spesialisere seg innenfor et begrenset område. Ulempen er at man satser alt på ett kort. Man får ingen risikospredning. Mislykkes strategien kan hele organisasjonens eksistensgrunnlag stå i fare.