Segmenteringsteknikken kan brukes i mange sammenhenger, men den er mest brukt i forbindelse med kartlegging og definering av bedriften og produktenes målgrupper. Med målgrupper mener vi:

"De kundegruppene bedriften tar sikte på å påvirke og selge produktene og/eller tjenestene sine til".

I denne sammenheng er det vanlig å skille mellom primær-, sekunær- og eventuellt tærtiær målgruppe. Forskjellen mellom disse målgruppene ligger i hvor viktig vi anser de ulike kundegruppene. Den primære målgruppen utgjør de viktigste kundeemnene og er de vi velger å bruke mest markedsføringspenger på. Deretter kommer de segmentene (kundegruppene) som vi anser som nest viktigst. Disse inngår i det vi kaller vår sekundære målgruppe.

Ved å dele totalmarkedet opp i mindre homogene segmenter som vi rangerer i ulike målgrupper, er det mulig å differensiere markedsføringsinnsatsen og det blir enklere å se hvor man tjener penger og hvor man ikke gjør det. Man slipper å bruke penger og tid på kundeemner som ikke har behov for produktet eller som av andre grunner ikke kommer til å kjøpe det. Ved å segmentere markedet kan konsentrere markedsføringsinnsatsen om de segmentene hvor sannsynligheten for kjøp er størst, og vi kan skreddersy produkter som er tilpasset de forskjellige segmentenes egenart, problemer, behov og ønsker. Noe som skaper bedre produter, sett fra forbrukernes side, da vi får en bedre produkttilpasning. Skal man imidlertid få fullt utbytte av denne segmenteringstanken forutsetter dette at det utvikles en marketing - mix for hvert segment. Det er ikke nok å tilpasse produktet til det enkelte segment. Alle konkurransemidlene må tilpasses de enkelte segmentene. Dette krever at hvert segment har sin egen marketing - mix. Når vi deler opp markedet på denne måten, blir det dessuten enklere å identifisere de forskjellige problemene, truslene og mulighetene som finnes i markedet.

Som regel vil en oppdeling av totalmarkedet medføre at bedriften totalt sett bruker mer ressurser i det man får færre stordrifts-fordeler (Winter, 1979). Vi kan derfor si at bedriftens inntektsmulighetene og kostnadene vil øke i takt med antall segmenter. Det er derfor viktig at bedriften konsentrerer sine begrensede ressurser på de områdene hvor man har de beste forutsetningene for å oppnå lønnsomhet. En kontinuerlig analyse av den faktiske lønnsomhet på de segmentene bedriften bearbeider er derfor viktig. Imidlertid viser erfaring at svært mange bedrifter ikke gjør denne typen analyser. Noe som er svært farlig fordi har man det ikke klart for seg hvilke produkter og kundegrupper man tjener penger på og hvilke som gir tap, kan man heller ikke ta de riktige strategiske beslutningene (Selnes og Herseth, 1988). Konkurransesituasjonen idag er for de fleste områder preget av svak vekst kombinert med økt internasjonal konkurranse. Bedring av lønnsomhet vil derfor måtte komme igjennom at det legges mer vekt på økonomiske analyser og konkurransefortrinn, enn på vekst alene (Parter, 1985). Markedssegmentering og lønnsomhetsanalyser bør derfor gå som en rød tråd gjennom hele markedsføringen til enhver bedrift.

Kotler understreker fire åpenbare fordeler med segmenteringstanken:

1. Det er lettere å oppdage og sammenligne markedsmuligheter,
2. Det er lettere å tilpasse produkter og salgsargumentene, fordi man nå "skyter med rifle istedenfor hagle".
3. Man kan utvikle markedsføringsprogrammer, og budsjetter som bygger på en klar oppfatning av hvordan spesifikke deler av markedet reagerer.
4. Segmentering kan hjelpe oss med kontroll av markedsføringens effekt, ved at man kan regne ut lønnsomhet pr. segment.