Markedssegmentering er i dag et velkjent begrep for alle bedriftsledere og markedsførere, da det i dagens marked nærmest er umulig å oppnå lønnsomhet over markedsgjennomsnittet uten å velge en eller annen form for segmenteringsstrategi. Tiden hvor man kunne ha "alle i Norge" eller "alle i verden" som målgruppe er for lengst forbi. Årsaken til dette er flere, men de viktigste er allikevel:

• Behov og ønsker. Folk har forskjellige behov og ønsker. F.eks. har de som bor på Svalbard større behov for varme klær enn de som bor i syden, men de har samtidig mindre behov for badeklær. Ikke alle har like stort behov for et produkt. Noen trenger produktene mere enn andre, og enkelte konsumerer større mengder av et produktet enn andre. En person som arbeider som selger vil f.eks. sannsynligvis kjøpe/forbruke flere dresser pr. år enn en bonde eller fisker.
• Interesser, holdninger, bakgrunn, livsstil og preferanser. Folk er forskjellig. Noen stemmer Frp, mens andre stemmer på RV. Enkelte går i kirken hver søndag, mens andre aldri er der. Noen går ofte på kino, mens andre sjelden gjør det. Enkelte er karriere mennesker, mens andre ønsker å være hjemmeværende husmor. Noen følger moten slavisk, mens andre er mest opptatt av miljøvern og friluftsliv. Selv om vi skulle ha de samme behovene vil forskjeller i interesser, holdninger, bakgrunn, livsstil og preferanser gjøre at vi vektlegger behovene forskjellig, og velger forskjellige løsninger. Når vi skal forflytte oss fra A til B har vi alle et transportbehov, men vi velger ikke den samme løsningen for å dekke dette behovet. Enkelte tar bussen, noen tar toget eller trikken, andre velger personbilen, mens andre går eller sykler. Alle løsningene dekker det samme behovet - behovet for transport (mobilitet).
• Motiv. Kundene har forskjellig kjøpsmotiv. Noen kjøper produktet for at de skal bruke det selv, mens andre kjøper det for å selge det videre eller benytte det i en produksjonsprosess. Hvilken kjøpsprosess kunden vil følge vil til syvende og sist bli avgjort av hvilket kjøpsmotiv som ligger bak beslutningen om kjøp.
• Ressurser. Ikke alle har de samme ressursene. Noen har mer penger, større kunnskap eller flere barn enn andre. Om man tjener 1 million kroner i året eller Kr. 100.000.- har stor betydning for hvilke produkter man velger å kjøpe. Det fleste av oss kunne godt tenkt oss den dyreste Mercedesen, hus på Bygdøy, eget privatfly, egne kelnere og kokker, men de færreste av oss har økonomiske ressurser til å realisere ønskene og drømmene våre.

Dette gjør at de fleste bedrifter i dag har funnet ut at det finnes grupper av mennesker som er mer lønnsomme å påvirke enn andre, med det resultat at de fleste bedrifter i dag har valgt å dele sine produktmarkeder opp i mindre segmenter, og konsentrerer markedsføringsinnsatsen sin mot ett eller noen utvalgte segmenter.