Både forbruker- og bedriftsmarkedet kan segmenteres (inndeles) etter:

1. Bransjeinndeling
Både forbruker- og bedriftsmarkedet kan deles inn etter bransjer. F.eks. databransjen, oljebransjen, klesbransjen osv.

Segmenterer man marked etter produkter kan dette skje på mange måter. Her følger noen vanlig måter.

2. Produktets levetid
Markedet for produkter kan deles inn etter produktets levetid; - markedet for kortvarige- og langvarige produkter.

De kortvarige produktene har en høy omløpshastighet, og både kjøpes og forbrukes på kort tid. Eksempler på kortvarige produkter er matvarer, drikke og ferier. De langvarige produktene har en lav omløpshastighet og brukes og slites ned over lengre tid. F.eks biler og hus.

Det er vanlig å anta at de kortvarige produktene har en uelastisk etterspørselskurve, mens de langvarige har en elastisk. Det betyr at prisen som konkurransemiddel har større betydning for bedrifter som selger langvarige produkter, enn for de som selger kortvarige produkter.

3. Produktgrupper
Markedet kan deles opp etter produktgrupper. F.eks. kan databransjen dele markedet inn i markedet for PC, printer, programmer, multimedia osv. I likhet med segmentering etter bransje, er det umulig å gi generelle råd om prisproblematikken når vi segmenterer markedet etter produktgrupper, prisens betydning som konkurransemiddel varierer sterkt fra produktgruppe til produktgruppe. Ved å beregne krysspriselastisiteten mellom to produktgrupper kan man imidlertid skaffe seg et bilde hvordan prisendringer i en produktgruppe påvirker etterspørselen etter en annen. Stiger f.eks. prisen på datamaskiner, kan dette f.eks. gå utover etterspørselen etter printere og dataprogrammer.

4. Kjøpsprosess og varetype
En annen vanlig måte å dele forbrukermarkedet inn på, er etter forbrukernes kjøpsvaner og varetype. Dette fordi forbrukernes kjøpsvaner i stor henger sammen med hvordan type produkt forbrukerne skal kjøpe, og prisens rolle som konkurransemiddel vil i stor grad bli påvirket av forbrukernes kjøpsprosess. Ved å ta utgangspunkt i hvordan forbrukerne opplever produktet kan man ofte få en god oversikt over de ulike delene av marked.

Her er det ofte vanlig å dele totalmarkedet opp i markedet for dagligvarer, utvalgsvarer og spesialvarer.

a) Dagligvarer

Dagligvarer er produkter som forbrukerne vanligvis kjøper uten store overveielser. Dette er varer som de kjøper mer eller mindre automatisk når behovet melder seg. F.eks. matvarer, mindre husholdningsartikler, tobakk, sjokolade osv. Disse varene kjøpes ofte, er relativt rimelig og det skilles mindre krav til service og veiledning. Ofte dreier det seg om standardiserte merkevarer som er innarbeidet ved reklame, og som er lett å kjenne igjen. Kjøpsprosessen er her preget av rutinekjøp, og produktene er ofte homogene. Det er derfor vanlig å anta at dagligvarer nærmest har en uelastisk etterspørselskurve, noe som betyr at prisens betydning som konkurransemiddel ikke er så vesentlig som de andre konkurransemidlene.

b) Utvalgsvarer

Dette er varer som kjøpes etter overveielser, fordi de koster mer. Det som kjennetegner disse varene er at forbrukerne sammenligninger tilbudene på markedet. Typiske eksempler er radio, tv, stereo, hvitevarer o.l. Det er vanlig å anta at utvalgsvarene er de produkttypene som har størst priselastisitet. Dette fordi produktene koster en del, samtidig som det finnes flere identiske produkter som tilfredsstiller de samme behovene. Prisens betydning som konkurransemiddel er her kanskje større enn i noe annet marked.

c) Spesialvarer

Disse varene har mange likhetstrekk med utvalgsvarer, men skiller seg ut ved at de etter forbrukernes mening ikke kan sammenlignes med andre. F.eks Rolls Royce og Rolex. Siden spesialvarene har en eller flere unike fortrinn som gjør dem attraktive, har prisen ikke her så stor betydning som for utvalgsvarene. Det er imidlertid vanlig å anta at også disse varene har en elastisk etterspørsel.

5. Geografi
Alle markeder kan inndeles etter geografiske områder. F.eks. etter nasjonaliteter, fylker, landsdeler eller kommuner. Når markedet er delt opp etter geografiske områder som er isolert fra hverandre, har man mulighet til å foreta en prisdifferensiering av de ulike segmentene. Prisen betydning som konkurransemiddel kan imidlertid variere vesentlig fra et område til et annet.

6. Sektor
En vanlig måte å dele markedet på er etter sektor. Det norske markedet kan f.eks. deles i privat og offentlig sektor.

a) Privat sektor

Når vi snakker om privat sektor siktes det vanligvis til privatpersonene i markedet og/eller bedriftene i markedet.

b) Offentlig sektor

Offentlig sektor utgjør over 50% av brutto narsjonalproduktet i Norge. Dette markedet er derfor både stort og betydlig.

Når vi snakker om offentlig sektor siktes det til kontorer, etater og organisasjonene som er styrt av staten, fylket og kommunene. Disse er storforbrukere av en rekke varer og tjenester, og prissettingen på dette markedet er ofte vesentlig forskjellig fra andre markeder. Dette fordi store deler av offentlig sektors innkjøp skjer gjennom anbud.

7. Konkurranseformer
Den siste formen for markedsinndeling jeg skal ta for meg her, er markedsinndeling etter markedsstruktur og konkurranseformer.

Når vi segmenterer markedet etter konkurranseform, er det vanlig å legge følgende kriterier til grunn for inndelingen:

• Tilbydernes mulighet til å føre en selvstendig prispolitikk.
• Forbrukernes innstilling overfor den enkelte tilbyder og hans produkt.
• Antall bedrifter som selger samme eller beslektet vare
• Størrelsesfordeling bedriftene imellom
• Etableringshindringer

På bakgrunn av overstående kriterier er det vanlig å dele tilbyderne i markedet i en av følgende kategorier som representerer hver sin markedsform:

- Fullkommen konkurranse
- Monopol
- Oligopol
- Monopolistisk konkurranse

Illustrasjonen under viser hvor mange tilbydere som opererer på de ulike markedsformene:

                          Antall selgere