Markedet for produksjonsfaktorer omfatter alle produksjonsfaktorene som inngår i bedriftens verdikjede. Med produksjonsfaktorer menes:

"De faktorene man trenger for å produsere økonomiske goder"

Produksjonsfaktorene man trenger for å produsere økonomiske goder kan deles opp i to hovedgrupper; Kapital og arbeid.

Disse hovedgruppene kan så deles inn i mindre undergrupper:

Arbeid deles vanligvis i:

        1. Manuelt arbeid
        2. Know - how (ekspertise)
        3. Organisasjonen

Kapital deles opp i:

        1. Realkapital
        2. Produserte produksjonsmidler

Disse produksjonsfaktorene brukes i bedriftens verdiskapningsprosess som kan illustreres slik:

Som det går frem av illustrasjonen over skaper bedriften verdiene de lever av ved å produserer produkter eller tjenester som er verdt mer enn de ressursene som forbrukes under produksjonsprosessen.

De produksjonsfaktorene bedriten trenger for å skaffe seg produksjonskapasitet kjøper de fra eksterne leverandører og ansatte i bedriften. Markedet for produksjonsfaktorer er med andre ord markedet for arbeidskraft, produksjonskapital, energi, råvarer, maskiner og lignende. Bedriftene opptrer som kjøpere og husholdningene som selgere på arbeidsmarkedet. I kapitalmarkedet opptrer banker, børsen, investeringsselskaper o.l. som selgere og bedrifter og andre organisasjoner som kjøpere. Alt en bedrift trenger for å kunne produsere en vare eller tjeneste er en produksjonsfaktor, og må kjøpes. Prisdannelsen på dette markedet for produksjonsfaktorer vil ofte være vesentlig forskjellig fra prisdannelsen på markedet for varer og tjenester.

Ser vi på markedsbegrepet ut i fra et makroperspektiv, kan vi forklare markedsbegrepet ut i fra de økonomiske bytteprosessene som skjer i samfunnet. Velger man et slikt utgangspunkt kan vi si at markedet (samfunnet) består av to økonomiske prosesser. En strøm av realøkonomiske goder og en strøm av pengeøkonomiske goder. Sammenhengen mellom disse økonomiske prosessene er vist i illustrasjonen under.

Tegnforklaring:

Rød strøm = Realøkonomiske strømmer
Blå strøm = Pengeøkonomiske strømmer

Som det går frem av illustrasjonen over består markedet av to bytteprosesser - de realøkonomiske godene skaper forskjellige former for pengeøkonomiske goder, som igjen brukes på realøkonomiske goder, som igjen skaper pengeøkonomiske goder. Markedet består med andre ord av en spiral av to økonomier som gjensidig påvirker hverandre.

Med realstrømmer mener vi varer og tjenester. F.eks. ved at husholdningene yter sin arbeidskraft til bedriftene og får tilbake varer og tjenester. Pengestrømmene kan være så mangt. Et eksempel på en pengestrøm er når husholdningene får lønnen sin fra bedriften, som de bruker til å betale de varene og tjenestene de kjøper. I praksis betyr dette at pengesiden i økonomien alltid vil være et speilbilde av realøkonomien, og at realøkonomien vil være det som avgjørende samfunnets behovsdekning og velferd.