Kunnskapssenteret.com - Artikler

Kunnskapssenteret.com - Artikler - Regnskapet http://www.kunnskapssenteret.com en-us http://www.kunnskapssenteret.com N/A kjetil@onnet.no Wed, 07 Jan 2009 06:02:37 +0100 20 Regnskapsplikt http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3128/1/Regnskapsplikt/Regnskapsplikt.html Regnskapsplikt kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Mon, 28 Feb 2005 00:00:00 +0100 Resultatberegning etter bidragsmetoden http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3112/1/Resultatberegning-etter-bidragsmetoden/Resultatberegning-etter-bidragsmetoden.html Resultatberegning etter bidragsmetoden kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200 Resultatberegning etter selvkostmetoden http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3111/1/Resultatberegning-etter-selvkostmetoden/Resultatberegning-etter-selvkostmetoden.html Når man skal kalkulere prisen på ett produkt eller beregne bedriftens lønnsomhet tar man som regel utgangspunkt i bedriftens driftsregnskap, da dette regnskapet gir den beste oversikten over bedriftens faktiske kostnader (betalbare- og kalkulatoriske kostnader). Med utgangspunkt i selvkost- og bidragsmetoden skal jeg her se litt nærmere på sammenhengen mellom produktkalkulasjon og driftsregnskapet. Som vi husker fra kapitellet «Pris» tar selvkostmetoden sikte på å finne fram til hva det koster bedriften å produsere et produkt. Selvkostmetoden går derfor ut på å summere alle bedriftens faste- og variable kostnader og deretter dele disse kostnadene på antall produserte enheter for å komme fra til kostnaden pr. produsert enhet (selvkost). Ved så å legge til en passende fortjenestemargin kommer man så fram til salgsprisen. Som vi husker kan denne kalkulasjonsmetoden beskrives slik: Direkte kostnader + Indirekte kostnader = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris uten MVA Ved så å gange salgsprisen med antall solte enheter kommer man fram til bedriftens inntekter. Resultatet finner vi så ved å trekke kostnadene fra inntektene. Salgspris pr. enhet * antall solgte enheter = Inntekter- Selvkost pr. enhet * antall solgte enheter = Kostnader= = Resultat For å illustrere hvordan selvkostmetoden fungerer skal jeg ta utganspunkt i et eksempel:NO LIMIT er en produsent av datamaskiner. De lever i en ustabil bransje, med stor konkurranse. Bedriftens innkjøpspriser av halvfabrikata (komponenter som bedriften bruker i sin produksjon) synker derfor stadig. For å unngå å overprise produktene sine har de derfor valgt å utarbeide nye priskalkulasjoner hvert kvartal. Vi skal her først se på hvordan vi kan beregne NO LIMIT sitt resultat forrige kvartal i et driftsregnskap etter selvkostmedoden.Regnskapstallene i driftsregnskapet for forrige kvartal viser følgende tall (utdrag av de viktigste): Antall produserte datamaskiner: 1000 stk. Antall solgte datamaskiner: 1000 stk.Inngående beholdning (antall datamaskiner på lager (100 stk à kr. 5500) Kr. 550.000.-Gjennomsnittlig salgspris på datamaskinene Kr. 6. 500.- Kostnader:Direkte lønn i produksjonsavdelingen Kr. 180.000 Direkte lønn i klargjøringsavdelingen Kr. 75.000Lønn - serviceavdelingen Kr. 50.000Lønn - administrasjonen Kr. 180.000Lønn - selgere Kr. 250.000Direkte materiale Kr.3.550.000Indirekte materiale Kr. 150.000Garantikostnader eksl. lønn Kr. 200.000Leie av produksjonslokaler Kr. 75.000Strøm i produksjonslokaler Kr. 15.000Telefon Kr. 50.000Reklame og andre markedsføringskostnader Kr. 550.000Kontorrekvisita Kr. 50.000Diverse kostnader i produksjonsavdelingen Kr. 50.000Andre driftskostnader Kr. 200.000Avskrivninger av produksjonsutstyr Kr. 75.000Renter Kr. 75.000 Bedriftens ulike kostnader kaller vi med en fellesbetegnelse for kostnadsarter.Direkte- og indirekte kostnaderFor at det skal være mulig å bruke disse kostnadsartene i en selvkostkalkyle må vi dele kostnadene inn i direkte og indirekte kostnader. De direkte kostnadene er kostnader som kan henføres direkte til de enkelte kalkyleobjektene (produktene). De indirekte kostnadene er felleskostnader som ikke kan føres direkte tilbake til et produkt eller kalkyleobjekt. Felleskostnadene er m.a.o. kostnader som gjelder hele produksjonen eller hele bedriften. Kostnadsfordelingen som problemområde er derfor primært knyttet til de indirekte kostnadene i bedriften. Direkte kostnader:Direkte lønn i produksjonsavdelingen Kr. 180.000 Direkte lønn i klargjøringsavdelingen Kr. 75.000Direkte materiale Kr.3.550.000 Sum Kr.3.805.000Indirekte kostnader:Lønn - serviceavdelingen Kr. 50.000Lønn - administrasjonen Kr. 180.000Lønn - selgere Kr. 250.000Indirekte materiale Kr. 150.000Garantikostnader eksl. lønn Kr. 200.000Leie av produksjonslokaler Kr. 75.000Strøm i produksjonslokaler Kr. 15.000Telefon Kr. 50.000Diverse kostnader i produksjonsavdelingen Kr. 50.000Reklame og andre markedsføringskostnader Kr. 550.000Kontorrekvisita Kr. 50.000Andre driftskostnader Kr. 200.000Avskrivninger av produksjonsutstyr Kr. 75.000Renter Kr. 75.000 Sum Kr.1.970.000SelvkostDet er nå mulig å regne ut bedriftens selvkost. Dvs. hva det har kostet å produsere 1000 datamaskiner. Det gjør vi ved å benytte følgende fremgangsmåte: Direkte kostnader (Variable- + faste kostnader) Kr. 3.805.000+ Indirekte kostnader (Variable- + faste kostnader) Kr. 1.970.000= Selvkost ( Sum variable og faste kostnader) Kr. 5.775.000 Det koster med andre ord NO LIMIT Kr. 5.775.000 å produsere 1000 datamaskiner. Ønsker vi å finne ut hvor mye det koster å produsere en datamaskin, tar man å deler selvkostkostnaden på den totale produksjonsmengden. Som vi ser av utregningen under koster det NO LIMIT Kr. 5.775.- å produsere en datamaskin. Ved så å trekke denne kostnaden fra inntekten (salgsprisen) man får når man selger datamaskinen kommer man fram til stor fortjenesten er på hver maskin. Salgsprisen kommer man, i følge selvkostmetoden, frem til ved å legge til en passende fortjeneste på selvkostprisen.Inndeling i kostnadssteder Selvkost+ Fortjeneste= Salgspris Produserer man kun ett produkt, samtidig som man ikke ønsker å vite noe nærmer om bedriftens kostnadsstruktur kan en slik overflatisk fremgangsmåte brukes. Produserer man derimot flere produkter eller ønsker å vite noe om bedriftens kostnadsstruktur, vil det være hensiktsmessig å fordele de direkte- og indirekte kostnadene på de avdelingene eller arbeidsstedene hvor kostnadsforbruket er oppstått. Disse avdelingene og arbeidsstedene kaller vi for bedriftens kostnadssteder. For NO LIMIT vil det være hensiktsmessig å fordele kostnadene på følgende kostnadssteder: 1. Innkjø- og materialavdelingen. Her samler vi alle innkjøs- og materialkostnadene som har med produksjonen å gjøre. F.eks. datakomponenter til produksjonen, frakt av varer, embalasje og lagerhold. 2. Produksjonsavdelingen. Alle kostnader som har med selve produksjonen av datamaskinene samler vi her. F.eks. lønn til produksjonsmedarbeiderne. 3. Serviceavdelingen. Serviceavdelingen samler de kostnadsartene som har med garantiarbeid å gjøre. F.eks. lønn til servicemedarbeider og byttedeler. 4. Salgs- og administrasjonsavdelingen. Her samler vi alle kostnader som har med salgs- og administrasjonsarbeidet å gjøre. F.eks. lønn til selgere, kontorpersonal, ledelse, strøm, husleie og reklame. Fordeler vi NO LIMIT sine kostnadsarter på disse kostnadsstedene får vi følgende oppstilling: 1. Innkjøps- og materialavdelingenDirekte materiale Kr.3.550.000Indirekte materiale Kr. 150.000 Sum Kr.3.700.0002. ProduksjonsavdelingenDirekte lønn i produksjonsavdelingen Kr. 180.000 Direkte lønn i klargjøringsavdelingen Kr. 75.000Leie av produksjonslokaler Kr. 75.000Strøm til produksjon Kr. 15.000Diverse kostnader i produsksjonsavdelingen Kr. 50.000Avskrivning av produksjonsutstyr Kr. 75.000 Sum Kr. 470.0003. ServiceavdelingenLønn - serviceavdelingen Kr. 50.000Garantikostnader eksl. lønn Kr. 200.000 Sum Kr. 250.0004. Salgs - og administrasjonsavdelingenLønn - administrasjonen Kr. 180.000Lønn - selgere Kr. 250.000Telefon Kr. 50.000Reklame og andre markedsføringskostnader Kr. 550.000Kontorrekvisita Kr. 50.000Andre driftskostnader Kr. 200.000Renter Kr. 75.000 Sum Kr.1.355.000 For å finne frem til bedriftens selvkost for forrigje kvartal kan vi nå sette opp følgende matrise: Direkte matrerialforbruk Kr. 3.550.000+ Indirekte materialkostnader Kr. 150.000 + Direkte lønn i produksjonsavdelingen Kr. 255.000 + Indirekte kostnader i produksjonsavdelingen Kr. 215.000 = Periodens tilvirkningskost Kr. 4.170.000 + Servicekostnader Kr. 250.000+ Salgs- og administrasjonskostnader Kr. 1.355.000 = Selvkost Kr. 5.775.000 Beholdningsendringer:For å komme frem til bedriftens resultat er det ikke tilstrekkelig å trekke periodens kostnader fra periodens inntekter. Vi må også ta hensyn til de beholdningsendringene som har funnet sted i løpet av perioden. I NO LIMIT sitt tilfelle vil det si bedriftens ferdigvarelager. I bedriter med en mer komplisert og/eller mer tidkrevende produksjonsprosess vil man i tillegg til et ferdigvarelager, også ha et råvarelager og en beholdning som vi kaller « varer i arbeid». Det vil si produkter som ennå ikke er ferdigproduserte. Råvarebeholdningen til en bedrift beregnes slik: Beholdning 1.1.94 Kr. 30.000+ Råvarkjøp 1.1 - 31.1.94 + Kr. 52.000- Råvareforbruk 1.1 - 31.1.94 - Kr. 58.000Ny beholdning 31.1.94 = Kr. 24.000 Verdien av bedriftens varebeholdninger vurderes etter periodens tilvirkningskost. Endringen i NO LIMIT sitt ferdigvarelager beregnes slik: Inngående beholdning ( 100 stk à kr. 5.500) Kr. 550.000- Utgående beholdning ( 100 stk à kr. 4.170) Kr. 417.000= Beholdningsendring Kr. 133.000 Som vi ser har bedriften like mange datamaskiner på lager ved perioden slutt som ved periodens start. Men til tross for dette faktum ser vi også av varelageret verdi har falt i verdi med Kr. 133.000.- i løpet av perioden. Dette kan skyldes flere forhold, men den mest sannsynlige årsaken i dette tilfellet er at innkjøsprisen på viktige komponenter som brukes i produksjonen har blitt lavere. Dette fordi bransjen er preget av enorm konkurranse og vekst, hvor alle konkurrerer på pris, og hvor teknologiske framskritt gjør det stadig rimeligere å produsere viktige nøkkelkomponenter. Legg merke til at vi har beregnet denne beholdningsendringen med utgangspunkt i kostnadsbærerens (produktets) tilvirkningskost. Dvs. hva det koster bedriften å produsere 1 enhet. Når vi skal vurdere varebeholdningene tar vi vanligvis ikke hensyn til bedriften salgs- og administrasjonskostnader, da dette er faste kostnader som bedriften ville ha hatt uansett om produktene hadde blitt produsert eller ikke. For å få et riktig bilde av periodens kostnader, og et riktig resultat, må vi også ta hensyn til beholdningsendringene som har funnet sted i perioden. Vi må derfor utvide selvkostmetoden vår til å også omfatte disse punktene: Direkte matrerialforbruk Kr. 3.550.000 + Indirekte materialkostnader Kr. 150.000 + Direkte lønn i produksjonsavdelingen Kr. 255.000 + Indirekte kostnader i produksjonsavdelingen Kr. 215.000 = Periodens tilvirkningskost Kr. 4.170.000 +/- Beholdningsendring råvarelager (IB-UB) Kr. 0 +/- Beholdningsendring varer i arbeid (IB - UB) Kr. 0 = Periodens tilvirkningskost ferdigvarer Kr. 4.170.000 + Beholdningsendring ferdigvarelager (IB - UB) Kr. 113.000 = Periodens tilvirkningskost solgte varer Kr. 4.283.000 + Servicekostnader Kr. 250.000 + Salgs- og administrasjonskostnader Kr. 1.355.000 = Periodens selvkost solgte varer Kr. 5.888.000 ResultatberegningenVi kan nå beregne NO LIMIT sitt resultat ved å trekke periodens kostnader i fra periodens inntekter. Periodens inntekter ( 1000 stk * Kr. 6.500) Kr. 6.500.000- Periodens kostnader Kr. 5.888.000= Periodens produksjonsresultat Kr. 612.000 kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200 Ulike former for regnskap http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3110/1/Ulike-former-for-regnskap/Ulike-former-for-regnskap.html Ulike former for regnskap kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200 Arbeidsgangen i regnskapet http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3109/1/Arbeidsgangen-i-regnskapet/Arbeidsgangen-i-regnskapsarbeidet.html Arbeidsgangen i regnskapet kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200 Regnskap og lovgivning http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3107/1/Regnskap-og-lovgivning/Regnskap-og-lovgivning.html Regnskap og lovgivning kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200 Regnskapets formål http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3106/1/Regnskapets-formal/Regnskapets-formal.html Regnskapets formål kjetil@onnet.no (Kjetil Sander) Sun, 17 Oct 2004 00:00:00 +0200