"Du lærer så lenge du lever", er det noe som heter. Dette stemmer. Du blir aldri for gammel til å lære. Det eneste som forandrer seg er måten du lærer på.

BARN VS VOKSNE

Siden voksne har mer erfaring, større basiskunnskap og som regel er mer motiverte enn barn, lærer de også raskere.

Med basiskunnskap menes; "Din akkumulerte kunnskap og læring siden du ble født", mens begrepet motivasjon refererer til: "De forholdene som gjør at vi velger å utføre en eller annen form for atferd eller handling".

Voksne er imidlertid ikke så flinke til å huske detaljer over tid som barn. Voksne trenger derfor å få repetert kunnskapen oftere enn barn. Dette kommer f.eks. tydlig frem hvis du ber en 10 åring og en på 50 år lære et helt nytt språk. Etter 1 år kan 10 åringen snakke det mest grunnleggende, mens han på 50 fortsatt bare snakker som en liten baby. 50 åringen fanger opp de nye ordene raskere enn 10 åringen, men han klarer ikke å huske dem over tid. 3 dager senere har han glemt ordet, mens 10 åringen fortsatt husker det. Her ligger den store forskjellen.

Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du går i gang med denne interaktive boken. Still deg selv noen spørsmål:

Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din.

START MED Å SKAFFE DEG EN OVERSIKT

Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. En rask undersøkelse i klassen vil ganske sikkert avsløre at flertallet av elevene starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt læreverk du begynner på, bør du ha som regel å gjøre følgende:

Ta utgangspunkt i kapittelinndelinga og skaff deg  en helhetlig oversikt over læreboka. Bruk et ark hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapitlene i grove trekk handler om. Da bør du ta utgangspunkt i underkapitlene og eventuelle bilder. Din egen personlige grovinndeling av læreverket bør være lett tilgjengelig og kan f.eks. limes inn først i boka. Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å sette opp ukeplaner, månedsplaner osv.

Skaff deg en oversikt over stoffet du skal lære, hva som forventes at du skal kunne etter endt lesing og lag deg en strukturert oversikt over lærebøkerne du benytter. Dette vil gjøre læringen lagt enklere. 

Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære.
Skal du lære et kunnskapsfag som f. eks grunnleggende kunnskap i personlig salg vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker.

Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for ferdighetsfag  som f. eks. maskinskrivning.

Forskjellen mellom hvordan innlæring av ferdighetsfag og kunnskapsfag vil forløpe seg er vist i grafen til under.

Konklusjon: Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt. Det er derfor treneren til alle idrettsutøvere sier: "Øvelse gjør mester".  David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent "super stjerne" i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne skru ballen som Becham. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repitisjon - repitisjon og atter repitisjon over lang tid. Dette er måten man lærer ferdighetsfag.

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå. Når du føler at du har kommet til et slikt læreplatå, vil det være fornuftig å slappe av eller gjøre noe annet. Når stoffet har fått fordøyd en stund er du klar igjen.

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen over.

Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på "læringen". Etter litt innsats vil du igjen komme i en "vekst" fase.

Det er en kjensgjerning at man blir mindre konsentrert etter en stund med lesning. Studier viser at konsentrasjonen faller drastisk etter en time lesning. Det lønner seg derfor å ta små pauser med jevne mellomrom (minst en gang i timen). Pausene bør ha en lengde på minimum 5-10 minutter. Bruk pausene til å gjøre noe helt annet. Ta gjerne en kort tur rundt kvartalet, spill litt musikk eller slapp av og la tankene vandre.

I pausene bør du ikke lese. Leser du i pausen får pausen liten virkning, da du ikke får skikkelig avveksling (konstrast i forhold til det du holdt på med). Etter en kort pause vil konsentrasjonsevnen som regel komme tilbake.

Når du står fast med en oppgave eller har problemer med å få skikkelig tak i stoffet du leser, lønner det seg å ta en pause. Etter pausen vil du ofte oppleve at problemet "løser seg selv" eller at du plutselig forstår stoffet du hadde problemer med. Dette skyldes en rekke faktorer som vi kaller underbevissthetens bidrag.

Selv om du ikke sitter å leser eller tenker på bestemte problemstillingene, vil hjernens fortsette å jobbe med problemstillingene etter at du har avsluttet lesningen. Av samme grunn mener mange at det lønner seg å legge opp studiene slik at man får mange korte intervaller og pauser.

Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen.. På dette tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et selvbedrag.

Dersom du stanser innlæringen med det samme du når reproduksjonsterskelen, går du direkte over i det vi kan kalle "glemselsperioden". Her gjelder regelen om at du vil glemmer mest med det samme, mens glemselstapet pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.

Med en gang du stanser lesingen, synker kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet. Faktisk vil du ha glemt halvparten av det du har lært allerede etter en time. Undersøkelser viser at:

• 60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet

• 9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet

• 2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet

Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett.

Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet.

Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%.

Tommelfinger regelen er:

Hvor lang tid du bør bruke til overlæring, er selvfølgelig avhengig av hvor vanskelig lærestoffet er, og hvor nødvendig det er at du husker det. Jo mer overlæring du tar deg tid til, jo lengre tid vil det ta før stoffet kommer under reproduksjonsterskelen.

Det du er i ferd med å glemme, kan du bringe over reproduksjonsterskelen igjen ved å repetere. Det er imidlertid viktig at du ikke venter for lenge med den første repetisjonen. Venter du for lenge vil du ha glemt så mye at det vil ta tid å gjenoppfriske stoffet.

Fordelen ved å repetere, er at det går forholdsvis lang tid før du glemmer stoffet igjen. Gjentatte repetisjoner gir en varig hevning av kunnskapsnivået.

Hvordan kunnskapsnivået vil øke gjennom repetisjon er illustrert i grafen over. Den røde kurven viser kunnskapsnivået etter endt læring, mens den grønne kurven viser hvordan kunnskapsnivået synker etter en viss tid, og hvordan man kan få det opp igjen ved å repetere stoffet.

Ideelt sett bør du repetere stoffet du nettopp har lest innen 1 time etter avsluttet lesing. Deretter bør repetisjon skje etter et døgn og til slutt etter en uke. Det vil si minimum 3 repitisjoner. Følger du dette mønstret, vil du oppleve at kunnskapen sitter og du vil se resultatene av innsatsen din. Lag en regel for deg selv: "Repeter det du lærte på skolen i dag eller gjennom dine egenstudier, før du tar fatt på "dagens lekser". Ikke prøv å lær noe nytt før du har repetert hva du allerede har lært. Jobb strukturert og systematisk med dine studier.

Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål:

Vær kritisk når du leser. Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten. Spør Google!! Foreta et søk i Google.com etter emnet. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener.

Uttrykket “å være aktiv” når du leser innebærer at en hele tiden har blyant klar og streker under viktige ord og begreper. Erfaringene er noe forskjellig om hva som er best. Noen liker å bruke ulike fargekoder for hva som oppfattes som “viktig” og “veldig viktig”. Mange lurer også på hvor mye man skal streke under. Til det er å si at det kommer helt an på stoffets art, men det er gjennomgående akseptert at det er bedre å streke under enkeltord framfor hele setninger og avsnitt. En kan også ha i hodet at ,veldig generelt, regner man med at ca.10 prosent av det som står på en side, er viktig informasjon. Noen foretrekker å skrive såkalte nøkkelord i margen, mens andre kombinerer dette med understrekninger og bruk av referanseord i margen. Det viktigste er at du finner et system du synes virker og at du føler det er til hjelp.

Må du kunne stoffet skikkelig, er det bedre å kunne fem sider skikkelig enn femti sider delvis. Når du tror at du har lært innholdet, kontroller du at du kan det viktige stoffet får du går videre.

Du har sikkert opplevd at du blander sammen ting du lærer. Hvis du prøver å lære to emner som likner på hverandre samtidig, får du fort "lapskaus"  i hukommelsen. Prøv heller å lære emner som er klart forskjellig. Det gir avveksling, uten at du blander sammen emnene.

Mange lærer å lese ved å uttale alle ord høyt. Dette er en vane som du kanskje fortsatt har, selv om du leser stille. Legg en finger på leppene eller mot strupen. Kjenn etter om du beveger leppene eller stemmebåndene. Gjør du det, uttaler du hvert ord høyt inne i deg mens du leser. Dette setter ned lesehastigheten.

Tving deg selv til å sluke ordene uten at du uttaler dem. Bruk et blankt ark som du fører nedover siden etter hvert som du leser hver linje. Flytt papiret så raskt som mulig. På denne måten kan du øve deg i å lese ord i grupper i stedet for å lese hvert ord for seg selv. Lesehastigheten er avhengig av språket og emnet som behandles. Det er vanskelig å lese alt like hurtig. Fremmedord eller andre uforståelige ord kan du markere mens du leser. Slå dem opp senere, dersom det er behov for det. Ofte vil forståelsen av et nytt ord eller uttrykk kommer ofte av seg selv når du leser videre i teksten. Når du leser om nye fagområder, vil det være nødvendig å øke ditt ordforråd. du lærer nye ord ved å bruke dem, men vær sikker på betydningen og bruken av faguttrykket før du bruker dem. Skal du skal lese vanskelig fagstoff, må du være forberedt på å bruke en lav lesehastighet. Få med deg alle ordene, spesielt i definisjoner. Prøv å omformuler definisjonene med egne ord.

TA KUNNSKAPEN I BRUK

Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig. Bruk derfor enhver anledning til å øve og sette ut i praksis det du har lest. Ta deg en ekstra jobb, engasjer deg i en forening/gruppe, hjelp en kollega, venn eller et familiemedlem. Det finnes tusevis av måter å øve ny kunnskap på. Hver kreativ og finn ut hvordan du kan praktisere den nye kunnskapen raskest mulig for å få erfaring om emnet. Jo mer erfaring du får, jo bedre skjønner du viktigheten og bruken av kunnskapen du har tilegnet deg. Kunnskap uten erfaring har ingen verdi, mens kunnskap med erfaring som bekrefter, bygger opp under og nyanserer kunnskapen du har lært er derimot "gull verdt". Ikke la teoriene du har lært forbli teorier. Sett dem ut i livet og skaff deg egne erfaringer som gjør at du kan evaluere teoriene basert på egne erfaringer.

Over 1.000 artikler her på kunnskapssenteret.com ble skrevet eller i det minste påbegynt mens jeg var student ved BI/NMH, hvor jeg utdannet med som Diplom Økonom og Diplom Markedsfører, med spesialisering i markedskommunikasjon og merkevarebygging. Artiklene skrev jeg for å skjønne stoffet og sammenfatte det viktigste jeg lærte med egne ord slik at jeg ikke glemte noe av dette til neste eksamen (REPITISJON - OVERLÆRING - AKTIV LESING). Dette gav resultater. Når jeg avsluttet studiene ved BI/NMH hadde jeg den beste snitt karakteren i BI-systemet de 3 siste årene.

For å motivere meg selv til å ville lære alle små detaljer innen alle fagområdene jeg måtte gjennom i forbindelse med studiene, samlet jeg mine notater i "kompendier" (sammendrag av pensumet). Disse kompendiene var lettskrevet og under 100 A4 sider, mens selve pensumet kunne være 10.000 sider lesestoff og 100 forelesningstimer. Her fikk studentene i klassen min et sammendrag av alt. Deretter solgte jeg dem til mine medstudenter og snart kom også studenter fra andre studiesteder med forespørsler til meg om å få kjøpt en kopi av kompendiene mine. Jeg tjente nå penger nok til å nesten finansiere disse private studiene, og jeg fikk satt ut lærdommen i livet og skrevet resume av alt jeg lærte meg egne ord og egne modeller. Dette har jeg aldri angret på.

Etter at studiene så var avsluttet i 1997 samlet jeg alle disse kompendiene og notatene og publiserte dem på kunnskapssenteret.com. Slik ble sidene du nå sitter å leser skapt - ut av mine skole notater.

Viktigheten av å skrive egne notater, med egne ord, og raskest mulig ta kunnskapen i bruk, kan anskueliggjøres av følgende forskningsresultater:

Vi husker ca 30% av det vi ser, 50% av det vi ser og hører og 90% av det vi selv gjør.

Når du leser en tekst, vil hjernen automatisk gjøre om ordene til indre bilder som organiseres og systematiseres etter bestemte regler, før bildet lagres på riktig sted i hjernen. Hjernen lagrer med andre ord ikke ord og setninger, men indre bilder etter bestemte regler. Dette kan du utnytt i din læring.

"Brain mapping" eller "tankekart" som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon. Teknikken er effektiv fordi den bygger på hjernes egen logikk, og kan forklares slik:

La oss si at du studerer litteratur og skal snart opp til eksamen. Du ønsker nå å lage et tankekart over de viktigste forholdene du trenger å huske i forbindelse med din litteratur eksamen. Du kan da lage et tankekart som følger.

Start med å tegne en tykk stamme på et stort hvit ark. Still deg deretter følgende spørsmål: "Hvilke hovedgrener kan så litteratur som emne deles opp i?"

Jo, litteratur kan f.eks. deles opp i skjønnlitteratur og sakprosa. Tegn nå to tykke grener fra denne stammen og gi disse grenene navnene "skjønnlitteratur" og "sakprosa".

Still deg selv deretter følgende spørsmål: "Hvilke former for skjønnlitteratur finnes?"

Jo, skjønnlitteratur kan deles opp i "eptikk", "dramatikk" og "lyrikk". Tegn nå tre nye grener ut i fra grenen "skjønnlitteratur". Disse tre nye grenene gir du navnene "eptikk", "dramatikk" og "lyrikk".

Deretter går du videre og spør deg selv: "Hvilke former for eptikk finnes?"

Jo, eptikk kan deles opp i f.eks. "Noveller", "Roman", "Saga" og "eventyr". Tegn nå 4 nye grener ut i fra grenen "eptikk". Disse 4 nye grenene gir du navnene "novelle", "roman", "saga" og "eventyr".

Når dette er gjort kan du så gå videre og stille deg selv nye spørsmål. F.eks. "Hvilke former for noveller finnes. Tegn så nye grener ut i fra grenen "noveller" med denne informasjonen. Slik fortsetter du til du har laget et tre med stadig nye grener som er knyttet til en underliggende gren. På denne måten får du et logisk kart som i stikkeordsform gir deg all essensiell informasjon. Ved så å følge treets grener kommer du stadig dypere ned i materien, helt til du finner den informasjonen du er på utkikk etter. Etter at du har gjort dette, vil du ende opp med et tankekart som er vist under.

Tankekartet er genialt fordi den viser hvilken sammenheng som finnes mellom de ulike begrepene på en systematisk og logisk måte. Siden hjernen tenker i bilder og ikke med ord, gjelder det så bare å studere dette tankekartet til det sitter 100%. Få andre til å stille deg spørsmål. F.eks. hvilke former for "eptikk" finnes? Hvis du husker tankekartet, er det bare så å se for deg dette indre bilde av treet du har laget. Du vil da fort huske at "eptikk" har 4 grener, nemelig "novelle", "roman", "saga" og "eventyr". Du har da svaret på hvilke former for eptikk som finnes.

Klikk her hvis du ønsker å lære mer om tankekart.

BRUK AV KOLONNER SOM NOTAT TEKNIKK

En enkel notat teknikk er å dele en side i to, slik at du kan noterer egne stikkord på den ene siden og skrive en utfyllende forklaring på den andre siden. En annerledes teknikk er å bruke samme kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en kolonne og gir svaret i den andre. Systemet kan også utvides til at man deler arket inn i både 3 og 4 kolonner. I første kolonnen har man det begrepet som skal læres, og i de andre feltene legger man inn ulike assosiasjoner som smak, lukt og bilde. Denne form for notering krever en del øvelse og ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert flere andre sanser. Og klarer man i et slikt resymé å danne seg et indre bilde av det som en leser, vil det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.

BRUK AV MUSIKK

Riktig bruk av musikk kan være en god måte å få kroppen til å slappe av på. Målet er å få den musikalske rytmen til å harmonere med din mentale rytme .Tester har vist at klassisk musikk, og særlig barokkmusikk, har en spesielt god effekt. Dette kommer av måten barokkmusikken er bygd opp på. Barokkmusikken er svært symmetrisk og veksler mellom raskere og saktere partier, høye og lave toner. Særlig de langsomme largosatsene (rundt 60 slag i minuttet) har positiv effekt på deg i en læringssituasjon. Når du lytter, lytter kroppen også. Kroppen henfaller til en avslappet tilstand, mens sinnet forblir våkent. Largo-bevegelsen er spesielt egnet som bakgrunn når en skal innøve bestemte ord og strukturer. Musikken virker på det ubevisste plan og stimulerer sansene og oppmerksomheten. 

Musikken vil stimulere den høyre hjernehalvdelen slik at det lettere dannes bilder som knyttes til ordene og dermed fester seg sterkere til sinnet.

Musikken har også gjennom sine rytmer evnen til å påvirke åndedrettet og motvirke stressymptomer. Musikk blir derfor tatt i bruk på stadig flere områder for å berolige pasienter, f.eks. hos tannleger, på sykehus, osv.

En kan også nevne at musikk har positiv innflytelse på alt liv, og ved å plassere høytalere ute i et skogsområde, kan man registrere økt vekst der denne type musikk har blitt spilt. Av anbefalt musikk kan nevnes komponister som Händel, Vivaldi, Bach, Telemann og Monteverdi.

Er du av den typen som må ha absolutt stillhet rundt deg når du jobber med skolearbeid, kan du bruke musikken som et avspenningsverktøy. Finn en behagelig sittestilling, lukk øynene og la musikken oppta tankene dine for en stund før du tar fatt på hjemmearbeidet. Har du en bærbar DVD-spiller, Ipad eller en MP3 spiller, kan du også ta med deg musikken ut og bruke den i andre sammenhenger, f. eks når du skal prestere noe som krever konsentrasjon.

BRUK AV BILDER OG MODELLER

Hvis vi tenker på alt vi ser og hører i løpet av en dag, så vil 80% av det hjernen oppfatter av stimui denne dagen komme fra øyne. Kun 20% av det hjernen oppfatter er lyd som fanges opp av ørene. Øynene er dermed lagt bedre egnet til å tilegne seg ny informasjon enn lyd. Det er heller ikke uten grunn til at vi har ordtaket: "Et bilde kan fortelle mer enn 1000 ord". Hjernen gjør som sagt om alle stimuli, enten det er lydsignaler eller skrevne ord, til indre bilder. Bilder oppfattes dermed raskere og gir hjernen mer informasjon enn både lydsignaler og skrevne ord. Dette er også grunnen til at tankekart er et så effektivt virkemiddel for å huske viktig informasjon.

En god læreregel er derfor å lage egne modeller av det du lærer. Stopp etter at du har lest et kapittel eller er ferdig med et tema. Tegn så opp en modell som viser hva du nettopp har lært, et slags tankekart, som viser hvilke komponenter som er innblandet og hvilke relasjoner som gjelder mellom dem og hvordan disse relasjonene påvirker utkommet. Skriv så enkle kommentarer rundt modellen for at du ikke skal glemme essensen. Når du så skal repetere innholdet og lese til eksamen, så er det bare å gå igjennom disse modellene du har leget for deg selv. Ved å lage slike modeller tviner du hjernen til å systematisere informasjonen og skjønne sammenhengen mellom de ulike enhetene, variablene og verdiene. Dette er den beste form for aktiv læring, og gjør at du aldri glemmer informasjonen. Bakdelen er at det tar tid å lage slike modeller, men når den først er laget og forstått så glemmer du den aldri.

Hvis læreboken du allerede leser har laget slike modeller for deg, og du skjønner modellen, er det bare for deg å lære deg denne modellen for å huske stoffet. Skriv gjerne egne notater rundt modellen for å få med deg alt essensielt.

BRUK AV LYDBÅND

Lyd er i utgangspunktet lite egnet til å lære kunnskapsfag, men kan brukes med hell i kombinasjon med lesing og aktiv bruk av kunnskapen. Lyd er svært godt egnet til å påvirke underbevisthetens bidrag. Personlig har jeg i mange år brukt lydbånd aktivt i mine eksamensforberedelser. Les inn det du ønsker å pugge på et lydbånd (minnepinne, cd-rom, dvd e.l.) og spill av dette lydbåndet når du går til sengs. La det stå på repete, så det står på å spilles om igjen og om igjen hele natten til du våker. Du husker kanskje ikke så mye av lydbåndet når du våker, men jeg kan garantere deg at all informasjonen nå er brent inn i undberbevistheten. Ved nå å lese pensumet igjen, vil alt nå dukke opp igjen raskere og bedre enn før som et resultat av underbevisthetens bidrag. Jeg kan derfor anbefale lyd som et suppliment til lesing og øvning.

KOSTHOLD

Hjernen er som nevnt et meget fintfølende instrument som virker best når forholdene legges best til rette. Dette bør en bl.a. tenke på før en skal opp til en større prøve eller eksamen, og det er ingen tvil om at du kan påvirke resultatene ved å legge de ytre forholdene til rette. Vi vet f. eks. at hjernen fungerer dårligere og blir fortere sliten ved nedsatt blodsirkulasjon, noe bl.a. røyking og manglende mosjon er med på. Kjent er det også at inntak av giftstoffer som alkohol og medisiner er skadelig for hjernen. Derfor bør man f.eks. aldri feire et vellykket eksamensresultat på forhånd. Det kanskje ikke så mange tenker på, er at også kostholdet kan svekke hjernens funksjoner. Det beste en kan gjøre er å holde et variert kosthold. Hjernen er særlig avhengig på tilgang av proteiner, karbohydrater og fettstoffer for å fungere. Proteiner finner vi særlig i produkter som melk, fisk, kjøtt og egg. Karbohydratene, som er med på å øke hjernens kommunikasjon, finner vi særlig i frukt, grønnsaker, poteter og korn. Også vitaminer, og særlig B-vitaminer, er med på å stimulere hjernen og kanskje særlig den delen som går på hukommelse.

Matpakka du tar med deg til eksamen bør f.eks. ikke være tilfeldig sammensatt. En må ha med rikelig og variert mat. Basis bør dannes av grovbrød kombinert med pålegg en liker og som regnes som sunt, f.eks. ost og leverpostei. I tillegg bør en ha mat som inneholder karbohydrater, sjokolade, druesukker og frukt.

Cola og kaffe kan anbefales som drikke da det inneholder koffein, noe som har oppkvikkende virkning.

LÆRINGSTEORIER

Det finnes tre grunnleggende forskjellige teorier/retninger innenfor temaet "læring":

1. Klassisk betinging
2. Instrumentell betinging
3. Innsiktslæring

I skolesammenheng hvor man ønsker å lære et kunnskapsfag benyttes hovedsakelig innsiktslæring, som i korte trekk går ut på å bringe rådata til visdom. En prosess som kan illustreres gjennom følgende modell som også prøver å anskueliggjøre forskjellen mellom forskning og vitenskap.

Georg Millers har laget en tilsvarende modell som prøver å forklare hvilke ulike lærenivåer kunnskapen må gå igjennom for å bli "matnyttig" informasjon du kan benytte i ditt daglige liv og virke.

1. All læring starter med data og informasjon som skal gi deg kunnskap om noe. Hvordan denne kunnskapen tas inn og prosesseres i hjernen er avhengig av leserens persepsjonsprosess, som er forskjellig fra individ til individ (vet/kan nivå).
   
2. Når man har tilegnet seg denne basiskunnskapen, gjelder det så å fordøye denne kunnskapen og forstå sammenhengene mellom ulike enheter, variabler og verdier. Vi går nå fra vag kjennskap til viten om hvordan ferdigheten kan læres (vet hvordan nivå).
   
3. Når man har forstått den nye kunnskapen og vet hvordan kunnskapen kan brukes, kan man så gå videre til selvstendig utførelse (utfører nivå) for å skaffe seg egne erfaringer om kunnskapen.
   
4. Etter hvert som man får stadig større erfaring vil den nye kunnskapen og ferdighetene som følger med den, begynne å inngå som en naturlig del av dine daglige handlinger (handling nivå).

Figur: Georg Millers læringsmodell

Markedsanalyser at denne uttalelsen i forbindelse med påmeldingsskjemaet er det som får flest til å melde seg på: «Jeg respekterer ditt privatliv. Jeg vil aldri selge, leie eller dele din epostadresse. Det er mer enn politikk, det er min personlige garanti!» Les her hvofor.